Siljes tankeslott

2012-02-18T15:43:00.000-08:00

Ønsker bloggens lesere en god natt, og en god fastelavens-søndag i morgen :) Kos dere med boller, og feit dere opp til fastetiden ;)

Ektemann søkes!!!

2012-02-17T12:35:00.001-08:00

2012-02-17T06:08:00.001-08:00

‎"For Gud skapte mennesket til noe mer enn noen korte leveår. Han la evigheten ned i hver menneskesjel. Bibelen presenterer en skaper som ville noe mer enn bare et jordisk paradis, der mennesker lever delvis i Guds nærhet. Han ville trekke hvert menneske helt inn i sin verden. Gjennom Jesu frelseshandling ville han føre alle som tar imot og tror, inn i sin fullkomne tilværelse. Gjennom den nye fødselen og oppstandelsen til evig liv, ville han at vi for alltid skulle få erfare velsignelsen av å være hans sønner og døtre." -Bjørn Bjørnø/generalsekretær i PYM, i helgens utgave av KS

Med vinger til å fly

2012-02-16T12:49:00.000-08:00

...er navnet på den nyeste romanen av den bestselgende forfatteren Karen Kingsbury. Den er utgitt på Hermon forlag, og du kan kjøpe den både i kristne bokhandler, og på nettbokhandelen til Hermon Forlag (www.hermon.no)

Boken handler om autistiske Holden Harris, og enkeltpersoner rundt ham. Holden er 18 år, og fram til han ble 3 år, var han som alle andre gutter. Så forsvant han gradvis inn i autismens fengsel.

Ella Reynolds er ei av de populære cheerleader-jentene på skolen. Hun har fått hovedrollen i teaterstykket som skal settes opp til våren. Hun oppdager Holden en dag han betrakter dem øve på teaterstykket, og hun blir interessert i denne vakre gutten. Ella bestemmer seg for å hjelpe Holden til å komme mer ut av autismens fengsel, til tross for at hennes kjæreste, som er fotball-lagets stjerne, er en av dem som plager og mobber Holden, og for venninner som er likegyldige.

Vil moren til Holden sine bønner være nok? Sammen med Ella Reynolds sitt engasjement for å bruke musikken som nøkkel til å nå inn til ham?

Dette er den type bok som fenger fra første stund. Jeg leste den ut på et par dager, og koste meg virkelig med lesingen. Karen Kingsbury sine bøker slutter aldri å gripe meg :) Så hvis du vil ha litt god litteratur som også inspirerer til eget tros-liv, nå i den kalde vintermåneden vi er inne i, så anbefaler jeg denne boken på det varmeste :)

2012-02-15T04:50:00.000-08:00

"Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg." Joh 17,20

Jeg leste en fin andakt i Krigsropet sist uke (ukesmagasinet til Frelsesarmeen). Det stod at vi som kristne lett får følelsen av at vi må forsvare troen vår ovenfor dem som ennå ikke tror. Og at vi da lett kommer til kort.
Men så stod det noe som gikk så til meg.. Vi er ikke Jesu forsvarere, det er Den Hellige Ånd`s oppgave. Vi er Jesu vitner. Så når noen spør oss om vår tro på Gud, så trenger vi ikke innta rollen som forsvarer. Vi kan vite at Den Hellige Ånd virker i dem han vil, slik at det skapes tro i dem. Vi kan få lov til å fortelle hva Jesus har betydd for oss personlig! Og det tror jeg går mye mer innpå folk, enn om vi starter med å servere dem bibelvers og forkynne evangeliet.

Først og fremst er vi vitner.

Og da spør jeg deg som leser dette: Tar du på alvor denne oppgaven du er gitt, til å være et vitne?

Jeg mener ikke at du skal gå ut på gaten og rope ut hva Jesus har gjort for deg. Men vet familien din, vennene dine, de du jobber med/studerer med, -at du følger Jesus? Lar du troen din på Ham prege livet ditt, ikke bare på søndagene, men hele uka gjennom, uansett om du er i kirken, hjemme, ute med venner, eller på jobb/skole? Eller spiller du ulike roller på ulike områder av livet ditt, og legger bort rollen som vitne når det for deg ikke helt passer? Kanskje du synes det er pinlig?

Jesus sa: For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler. Markus 8,38

Jeg har flere ganger måtte gå til Gud og be om tilgivelse for at jeg ikke har brukt de åpne dørene Han har gitt meg, til å stå fram som kristen. Risikoen for å få den holdningen mot meg "åja, du er sånn kristen du, ja.." blir noen ganger større enn min vilje til å stå fram som et vitne for Jesus.

Hvorfor er det sånn? Kanskje nettopp det at jeg turde å si at jeg er kristen, førte til at den personen på jobben min kom til meg etter at vi var ferdige for dagen, og ønsket å vite mer om Jesus og sånn? Kanskje jeg skulle være den personen som var det vitnet, som skulle få bli brukt av Gud til å lede vedkommende til Ham? Vi vet jo aldri hva som skjuler seg i hjertene til folk.

Så det er min utfordring til både meg selv og dere: tørr å være et Jesu vitne! Det ER jo gode nyheter vi bærer på! Ikke la noen eller noe få deg til å tro noe annet!!

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Romerne 1. 16

2012-02-14T12:54:00.001-08:00

Happy Valentines Day, Silje! Du er den nydeligste, mest unike, flotteste jenta jeg vet om! Smilet ditt kan smelte hvem som helst, og når du smiler, må alle smile :) Du skriver så utrolig bra, og jeg bare vet at du ender opp som journalist om noen år! Mange har fått glede av den gaven din, og flere skal det bli :)
Du er så full av empati og omsorg for alle som ikke blir sett, for dem som faller utenfor, for alle som sliter på en eller annen måte.. Hjertet ditt rommer mange flere enn deg selv ♥
Dyrene har alltid betydd mye for deg, og du øser av din kjærlighet til dem alle, selv småfuglene bryr du deg om, og gir mat til, nå gjennom vitermånedene.
Selv om du har lite penger, så gir du av det lille du har, til dem som lever under verre forhold enn deg selv.
Du elsker Jesus, og din tro på Ham har stått fast gjennom selv de tøffeste stormene i livet ditt (og dem har det vært en del av!). Du er ikke redd for å gråte, og livet har lært deg hvor mye helbredelse hver eneste tåre rommer. Både tårer av glede og tårer av sorg og lengsel.
Ja, du er virkelig et eksempel på at den svake kan si: jeg er sterk! ..på at kraften fullendes i svakhet. Gud utvalgte deg, det som ingenting var, for at du ikke skulle ha noe annet å skryte av, -enn av Han som er alt i alle ♥
Så på denne dagen full av kjærlighet og oppmerksomhet, denne dagen hvor du på dine 24 år aldri har fått en eneste Valentines-oppmerksomhet, så skal du vite at jeg synes du er fantastisk! Så løft blikket ditt, gå med hevet hode, og SMIL til verden med det nydelige smilet ditt! Vær sterk! Livet er på din side :)
Valentineshilsen fra meg selv ;)

2012-02-13T10:21:00.000-08:00

Noe av det som sårer mest, er når andre mennesker møter meg med en holdning om at hvis jeg bare gjør sånn og sånn, så blir det slik jeg ønsker. Hvis jeg bare bestemmer meg, biter tennene sammen og kjører på, så klarer jeg det. Hvis jeg bare har vilje nok. Hvis jeg bare har tro nok, på Gud og på meg selv.

De ser på livet som et mattestykke, som uansett går opp. Det ene plus det andre er lik resultatet man forventer.

Fordi det er deres virkelighet. Det er så langt livet deres har tatt dem. Og så møter de sine medmennesker med denne enkle, lettvinte løsningen. Gjør sånn, så får du det du vil ha.

Og så står jeg der. Og vet at det ikke er så enkelt. Jeg vet at jeg hele tiden har hatt tro, jeg har hatt vilje, og jeg har prøvd. Gud vet jeg har prøvd! Men jeg har ikke fått det resultatet jeg har ønsket meg. Ikke ennå.

Jeg vet at jeg kommer til å komme i mål til slutt. Men veien til målet er ikke alltid den samme for alle.

De ser ned på meg. "Jeg får det til, og forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for deg. Gjør sånn.. så får du det også til. Det er jo det jeg gjør, og jeg får det til. Men det funker ikke for deg. Du er litt rar, spesiell. På en negativ måte. Du får det ikke til. Stakkars deg."

Jeg får lyst å slå dem så hardt... Øse ut alle de vonde følelsene de framkaller i meg, og la det gå utover dem. Men jeg vet at det ikke løser noenting. Så jeg går heller til Gud. Han forstår. Han vet. At det er jeg som har skjønt det. Det er jeg som ser hva det handler om. Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Blinde folk.

De siste skal bli først. Jesus snur alt opp ned. Jeg og Jesus, vi forstår hverandre.

2012-02-10T09:37:00.000-08:00

Fy søren så kaldt det var! Mona trakk jakken tettere rundt seg, mens hun gikk videre langs gang -og sykkelstien, på vei hjem fra mormoren sin. Hun blåste frostrøyk, og det knitret i skoene under henne, på grunn av frosten i bakken. Mormoren bodde enda hjemme, til tross for sine 88 år. Hun var helt klar i hodet, og klarte seg fint på egen hånd. I dag hadde Mona handlet for henne, og sammen hadde de laget en god biff-middag. Tent stearinlys, fyrt i peisen og hørt på Odd Nordstoga i cd-spilleren. Det var mormoren som hadde lært henne å bli så glad i musikk. Uansett stemning, så var det alltid musikk som gjorde det bedre.

Under middagen hadde mormor spurt henne om hun ikke snart skulle få seg en kjæreste. Hun hadde da lyst på olderbarn mens hun ennå var i live, det måtte Mona skjønne! Og nå hadde hun nettopp fylt 26, så det var på høy tid å slå seg til ro med en mann, påpekte mormoren så ofte hun kunne. "Du må ikke være så kresen! Du er ei flott jente, og kan få hvem du vil, men det er ikke alltid det opplagte du skal se etter i den perfekte mann. Jobb, inntekt, sosial status, om han er fra Afrika eller Ålesund, det spiller ingen rolle. Den du skal slippe inn i livet ditt, er han som ser sin styrke i svakhet, og som rommer ekte ydmykhet."

Mona smilte til mormoren: "Du mener at han skal være kristen, sant?" Mormoren hadde alltid satt sin tro på Jesus høyt, og ønsket sterkt at barnebarnet skulle finne en som hadde satt sin tillit til Ham. Mona hadde alltid trodd på Gud, og erfart flere ganger hvor høyt hun var elsket av Han.
"Jo, det vet du jeg mener. Men en drittsekk er en drittsekk, kristen eller ikke. Du skal finne han som kjenner Gud. Han som har blitt prøvd gjennom motgang i livet. Og kommet seg gjennom det, med et nytt hjerte. Det er der sann ydmykhet kommer fra. En som har vært så svak, at han har vært avhengig av hjelp, både av Gud og av mennesker."

"Mormor, du er veldig opptatt av dette med ydmykhet? Hvorfor er det en så viktig egenskap hos en mann?" spurte hun med et spørrende blikk, samtidig som hun puttet inn i munnen en gaffel med biff og bernaise-saus. "Åh, så godt dette var, forresten.." smilte hun mot mormoren.

Og mormoren smilte tilbake: "det var deilig, jenta mi! du er flink på kjøkkenet! Jo, nå skal du høre. Dette med ydmykhet gjør faktisk hele forskjellen i et menneske. Hva er ydmykhet? Vel, det er mye.. Men en av tingene, er å sette en annen først, og "legge seg flat i tillitt". Man innser at man faktisk trenger den andre, enten det er et familiemedlem, en venn, en kollega eller en ektefelle. Sann kjærlighet inneholder alltid ydmykhet. Den stiller ingen krav.
Du må også være klar over hva det ikke er. Ydmykhet er ikke dårlig selvfølelse. Det er ikke å ikke ha tro på seg selv, og la seg trampe på.
Det er å vite sin uendelige verdi som et menneske skapt i Guds bilde.. og samtidig kunne se forbi seg selv, og opphøye den andre. Bare da kan sann kjærlighet skapes. En kjærlighet som er sterk nok til at to mennesker kan være trofaste mot hverandre livet ut. Den står imot alle skilsmisse-statistikker..!" smilte hun lurt.

Snøen dalte ned fra himmelen, mens Mona nærmet seg leiligheten sin. Hun gikk gjennom samtalen med mormoren, i tankene sine. Hun ønsket seg virkelig et så godt og nært forhold til en mann, som det mormor hadde hatt til bestefar. Helt til den dagen han døde av kreft, hadde hun elsket ham sterkt og ekte. Deres kjærlighet var levende og varm, og det var sånn hun ville huske dem. Som nyforelskede. Fordi de hver dag bevisst elsket hverandre, først ved valg, så ved følelser. Ved oppmerksomhet, komplimenter... tid sammen, bare de to, hvor de virkelig så hverandre. Bestefar hadde en gang sagt at han aldri sluttet å oppdage nye ting med mormor. Selv etter et så langt ekteskap, fant han stadig nye sider ved henne. Mona syntes det var vakkert. Tenk å ha en mann som alltid var interessert i mer av henne.. av hennes hjerte, tanker, sjel.. personlighet.. hun smilte ved tanken.
Og så nærheten. De hadde aldri vært redde for å være fysisk nær, selv ikke når barnebarna var til stede. De holdt hverandre i hendene, omfavnet hverandre, kysset, strøk og klappet og koste. Smilte, og gav hverandre lure blikk. Mona husket hvor mye hun og lillebroren hadde fnist og blitt flaue, men nå var det vakre minner om to mennesker som viste sin kjærlighet til hverandre og til verden.
Bestefar husket alltid bursdager, bryllupsdager, morsdager, valentines day osv. Han husket dem, og gjorde stas på mormor, med middag, røde roser, konfekt, små, personlige kort han skrev til henne..

Nå var det ikke sånn at besteforeldrene ikke hadde hatt sine utfordringer, de som alle andre. Hun var sikker på at de hadde blitt fristet på mange måter... blitt fristet til å være utro, til å være egoistiske, og følge følelser og begjær der og da. La sinne og irritasjon bli langvarig, og gro til bitterhet.
Men de lot aldri synd og fristelse råde. De var der nok, men besteforeldrene visste hva som var viktig, og hva konsekvensen ville være.. et dødt ekteskap, eller verre, - å miste den andre. Kjærlighet krever offer, det visste de. Og når Mona så tilbake på alle de gode øyeblikkene, var det ingen tvil om at hvert eneste offer hadde vært verdt det.

Ville hun finne en sånn mann? Og ville hun klare å være en sånn kvinne? Hun håpte det, av hele sitt hjerte.. "La meg bli en sånn kvinne, Gud" hvisket hun mot himmelen, som nå lyste opp av millioner av stjerner. Så låste hun seg inn i leiligheten, og lukket døren, akkurat for seint til å se et stjerneskudd falle mot jorden.

2012-02-07T13:15:00.000-08:00

Magasinene er fulle av kjøpetips, både til interiør, klær, sminke, parfyme osv. Det finnes igrunnen ufattelig mye man kan bruke penger på. Både klær, sko, sminke og interiør, men også i de større prisklassene... leilighet, hus, hytte, bil, båt, dyre ferier og reiser.

Uansett hvor mye penger du har, så finnes det nok av ting å bruke dem opp på.

Jeg har i fire år vært avhengig av nav, og levd på ca 10 000 kroner i måneden. 6000 kroner går hver måned til husleie. Det vil si at jeg har ca 4000 kroner hver måned som jeg kan bruke på hva jeg vil. Nesten.. Jeg må nesten kjøpe mat. Og bilen må ha bensin.

Allikevel. Så overlever jeg. Jeg klarer meg helt fint.

Og det får meg til å tenke. La oss si at om fem år, så er jeg utdannet journalist, og tjener over 400 000 kroner i året. Altså betraktelig mye mer penger per måned, enn det jeg har nå. Det gir meg muligheten til å bruke mer penger.

Mest sannsynlig blir første prioritet å betale ned all gjeld, som ikke er så altfor stor, men allikevel er det gjeld, og det er penger jeg må betale tilbake.

Prioritet nr to vil nok bli å ta opp lån (ironisk nok, etter å ha betalt ned gjelden min), så jeg kan kjøpe, og eie min egen leilighet. Eller eventuelt et hus. På en god tredjeplass vil jeg nok sette lån til å kjøpe og eie min egen bil.

Jeg er faktisk utrolig heldig. Ikke mange mennesker i verdenssammenheng har råd til å eie hus og bil, og håndtere lån til dette. Og faktisk fortsatt ha råd til ENDA MER. Til klær, mat, sminke, sko, innredning av hus og kanskje til og med hage. For ikke å snakke om å reise utenlands på ferie! Eller kanskje ta et spa-opphold?

Mange har heller ikke mulighet til å ta en utdannelse, slik at de kan få en jobb, hvor de kan tjene penger.

Faktisk så er det mange mennesker i verden som ikke har MAT. KLÆR. MEDISINER. SKO. SKOLEBØKER. EGEN BIBEL. RENT VANN. HUS Å BO I.

Er det greit? At jeg klatrer oppover stigen i mitt eget liv, og oppnår materielle mål, og har alle mine behov dekket... mens millioner av mennesker ikke har det de trenger for å ha et godt liv? Et verdig liv?

Nei, jeg synes ikke det er greit. Og jeg ber Gud om at jeg (og du!) aldri må slå oss til ro med egen velstand. Vi må ikke glemme alle dem som lider. Det kunne vært oss.

Bibelen ber oss om å gi 10 % av inntekten vår til Gud. Noen sier man skal gi det til menigheten, men det er jeg faktisk helt uenig i. Hvem vet hvordan menigheten bruker de pengene. På enda mer materielle ting?

Det finnes nok av organisasjoner som hjelper mennesker til å få et godt og verdig liv. De gir framtid og håp. Og de fleste av oss har råd å gi 10 %. Mange av oss har råd å gi mer enn det også. Fordi vi bruker våre egne penger på ting vi faktisk ikke trenger.

Jeg gir ikke tiende nå, fordi jeg lever på andre folks skattepenger. Altså er jeg selv en person som mottar penger til hjelp for å leve et godt og verdig liv. Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg bor i Norge, så jeg har den muligheten, nå i denne perioden av livet mitt, hvor ting ikke går på skinner. Men så fort jeg får min egen inntekt, skal jeg lage en plan for hvordan jeg skal, (og ikke skal) bruke pengene mine. Og jeg skal gi. Både 10 % og mer.

Her en linker til noen få av mange organisasjoner som hjelper, og som du kan hjelpe å hjelpe:

www.misjonsalliansen.no

www.misjonutengrenser.no

www.legerutengrenser.no

www.rodekors.no

www.plan-norge.no

www.byggenkirke.no

www.strommestiftelsen.no

Det enkle er ofte det beste..

2012-02-06T14:32:00.000-08:00

..sier Rema 1000. Og på mange måter har de veldig rett i det. Jeg oppdager sannheten i disse ordene bare mer og mer, jo eldre jeg blir.

I dag kom det over meg igjen, da jeg leste en tekst på Underground sine Facebooksider. Underground er da altså ungdomsarbeidet til organisasjonen Åpne Dører, som jobber for å hjelpe forfulgte kristne.

Jeg leste om en kinesisk bibelskolelærer som var i Norge, og vedkommende som skrev teksten (ansatt i Åpne Dører??) tok med seg denne mannen inn i en kristen bokhandel. Han ble overveldet over utvalget av bibler og kristen litteratur. Og så sier han: "Det må være vanskelig å være en kristen her!" Når nordmannen spør hvorfor han sier det, er svaret: "Hvordan er det mulig å bevare en enkel tro når dere har så mange tilbud?"

Resten av teksten kopierer jeg direkte fra Underground sine Facebooksider:

Vi gikk omkring i butikken mens han forklarte hva han mente. Han plukket ned 5 bøker fra hyllene. Alle hadde titler som: ”Guds vei til et lykkelig liv”, ”Et liv i vekst”, osv. Han bladde gjennom bøkene og sa: ”Det virker som om hver bok sier at det finnes én vei til å finne et lykkelig liv i Jesus. Men alle veiene er forskjellige. De sier alle at det bare er én måte å gjøre det på. Men har alle en forskjellig måte å gjøre Guds vilje på? Det er forvirrende.”

”Vel, det er bare på grunn av reklamen,” forklarte jeg, litt nølende.

Men han fortsatte. ”Betyr det at jeg må kjøpe alle 5 bøkene for å finne Guds vilje? Det gjør meg usikker. Hvilke andre ting er skjult for meg? Jeg må kjøpe flere bøker. Og snart kommer jeg til å ha flere bøker enn jeg er i stand til å lese, og det vil ikke gi meg noe lykkelig liv. Jeg vil tvert imot ha dårlig samvittighet for å ha brukt penger på alle disse bøkene som jeg ikke rekker å lese.”

Han la fra seg bøkene på gulvet, og sa rolig: ”I Kina ba jeg til Gud om å sende meg bøker. Han gjorde det, men bare omtrent 4 bøker i året. Så jeg leste grundig gjennom disse bøkene, kopierte avsnitt, og lagde sammendrag til andre. Jeg lærte store utdrag utenat. Disse bøkene formet meg. Mitt poeng er at hvis du har for mange bøker, er det vanskelig å lese noen av dem skikkelig. Jeg sier ikke at det er umulig, bare vanskelig. Og all denne variasjonen kan gjøre troen så mye mer komplisert enn den egentlig er.”

"Forfølgelse ’skjærer tilværelsen inn til benet’ og holder troen enkel... ”Pass på at du ber hver dag, vitner for andre, og mest av alt: lovpriser Gud.

Her er daglig vane jeg fikk mens jeg satt i fengsel: ”Hver morgen, når du våkner, stå ikke opp med en gang. Bli liggende i 10 minutter og takk Gud for alt som kommer i tankene dine. Det kan være tapetet på veggen, vennene dine, eller livet. Hva som helst. Når du bare kommer i gang, vil du oppdage at verden er full av nåde, Guds nåde. Med en slik holding er du klar til å leve dagen for Gud, fordi du er overveldet over hvor gavmild Gud er mot deg og alle andre.”

Det er så enkelt, og likevel, er det ikke noe i oss som gjør at nettopp disse enkle aktivitetene er så vanskelige å gjennomføre? Kanskje det er grunnen til at vi fyller livene våre med utallige vaner og rutiner – mange av dem ganske kompliserte. Vi gjør alt annet enn å holde oss til det enkle.

En vietnamesisk evangelist sa en gang: ”Kristendom er den eneste religionen som aldri rangerer noen. Vi skal alltid være på grunnivå hele tiden, takknemlige overfor Jesus, som angrende syndere, og med forventning om Hans tilbakekomst. Ikke prøv å komme på et høyere nivå, for da forlater du det grunnleggende budskapet.”

Jeg må bare si at jeg er så utrolig enig med denne mannen fra kina. Med negative erfaringer fra karismatiske menigheter, typisk kristen litteratur (ofte fra Hermon forlag) osv, så kjenner jeg et ubehagelig stress inni meg hver gang jeg nå besøker menigheter som har fokus på vellykkethet, eller leser bøker som fokuserer på hvordan ha det best mulig som kristen (og lignende tema).

Min kristne tro har jeg funnet mest ekte, ærlig og ikke minst, sann, - når jeg bevarer det enkle i den. Budskapet om hvem Jesus var og er, og hva han har gjort og gjør for meg. Å kunne komme til han i bønn hver dag, lese i Ordet, gå på gudstjeneste, og ellers kjenne at han er med alle dager, og alle slags dager. Og så skal jeg få være menneske. Som grundtvig sa: menneske først, kristen så.

Det er litt som jeg har snakket om før, alt dette gavepapiret som blir så stort og flott, at det gjemmer bort gaven inni. Men gavepapiret var aldri ment å være fancy. Bibelen sier vi har skatten i leirkrukker. I sprukne kar. Bare da kan skatten i oss få oppmerksomhet. Hvis vi bare kunne si det samme om menighetene våre, om livene våre som kristne.. Det er ikke perfekt, og vi trenger heller ikke å perfeksjonere det, fordi Jesus er mer enn perfekt, og det er HAN som skal virke i oss, ikke alle slags åndelige metoder for hvordan jeg kan få det best mulig med Gud, med familien min, med menigheten min osv. Det handler ikke om meg. Det handler om Jesus.

Så hvis vi bare kan slutte å stresse med alt vi skal være, som kristne, som mor, far, søster, bror, datter, sønn.. venninne, kamerat, som prest.. som den rollen vi har.. enten som enkeltpersoner eller som menighet. Og heller vite at det er Han alt handler om.

Du ser det, at alle disse åndelige oppbyggelige bøkene fra typisk Hermon forlag og sånn.. Alle prekenene om det kristne livet, om menighetslivet osv. Det er innpakket i kristne ord og setninger, men egentlig handler alt sammen om oss mennesker, og hvordan ting skal bli bedre. Som om ikke Jesus er mer enn nok?!

Forstår du hva jeg mener? Jeg håper det :) Vi trenger først og fremst bibelen, ikke alle de ti -talls, kanskje hundre -talls av kristne bøker som kommer ut hvert år. Først og fremst Jesus, -ikke pastoren vår, eller lovsangslederen. Først og fremst lønnkammeret bak lukket dør, -ikke menigheten. Jeg sier ikke at de andre tingene er dårlige, -bare at det ikke skal ha vårt første og beste fokus.

Bibel, bønn, Jesus. Det er enkelt. Og det sant. Og virkekraftig.

Alle slags bøker som bare sirkler omkring dette, alle kristne med fancy budskap, alle menigheter som skal være topp moderne og "i tiden"... Det er mer komplisert og innviklet, og fører ofte bare tomhet med seg, når alt kommer til alt.

Så søk det enkle. Det ekte. Tørr å skrelle bort lagene som dekker skatten innerst i midten. Det er nemlig den vi vil ha tak i. Alt det andre er bare lag av papir. Det ser fint og tiltrekkende ut, men brenner opp når ilden tester det.

(P.S.: Jeg mener ikke at ALLE bøker utgitt på Hermon Forlag er i den kategorien jeg her skriver om. Jeg har selv hatt glede av å lese gode bøker fra dette forlaget. Men generelt er nok dette det kristne forlaget som utgir mest litteratur som beskrevet i dette blogg-innlegget)

2012-02-06T09:12:00.000-08:00

Denne uken begynner første kveld på Spor-kurset jeg skal delta på! Det skal være i Eigerøy Arbeidskirke, og er helt gratis :) Kurset går over seks kvelder, og er laget av folk fra Korsvei -bevegelsen (www.korsvei.no) Jeg gleder meg!! :)

Dette er hentet fra nettsidene deres:

Korsvei-kurset Spor: Intro

Spor

Å følge Jesus i vår tid
Et Korsvei-kurs

Hva?

Hva vil det si å være Jesu disippel ved begynnelsen av det tredje årtusen? Korsvei reiser dette spørsmålet – og peker med sine fire veivisere i retning av et svar: Søke Jesus Kristus, Bygge fellesskap, Leve enklere, Fremme rettferdighet.
Korsvei har utarbeidet kurset Spor for å styrke bevisstheten rundt etterfølgelse av Jesus Kristus i dag. Målet er at stadig flere skal se på seg selv som disipler, og la det få følger for måten de lever på.

Hvem?

Kurset kan gjennomføres i menigheter og ulike kristne fellesskap. Både «garvede kristne» og «nysgjerrig søkende» kan ha glede av det – gjerne sammen. Eneste forutsetning er et ønske om å lære mer om hva det vil si å følge Jesus i vår tid. Kurset ble utviklet i Stavanger høsten 2008 av Kjersti Christiansen, Ingunn Eidem, Olav Trømborg og Knut Grønvik. En pilotgruppe på 15 deltakere fulgte de 6 samlingene. Kursopplegg og materiell er justert etter erfaringene derfra.

Spor

Kort overblikk over kurset

6 samlinger

Spor består av 6 temasamlinger som bør gjennomføres sammenhengende, uten altfor lange mellomrom i tid:

1.    Disipler
2.   Søke Jesus Kristus
3.   Bygge fellesskap
4.   Leve enklere
5.   Fremme rettferdighet
6.   Veivalg

Første samling er en introduksjon til hele kurset. Jesus ber oss følge ham, og vil gjøre oss til disipler. De fire neste samlingene konkretiserer disippellivet ut fra Korsveis fire veivisere. Den siste samlingen oppsummerer – og utfordrer videre.

Fast rytme for hver samling

Hver samling gjennomføres stort sett etter samme, faste opplegg. Man trenger minst 2,5 timer, gjerne 3. I parentes står anbefalt antall minutter for hvert punkt.

1.   Kristuslyset tennes. Bønn. (5 min)
2.   Enkelt måltid. (25)
3.   Innledning. Samlingens tema presenteres.
       Kort respons fra forrige. (5)
4.   Bibellesning. En fortelling fra evangeliene leses i fellesskap
       etter en metode som involverer alle. (20)
5.   Undervisning. Forslag til manus foreligger.
       Kan tilpasses lokalt. (25)
6.   Personlig ettertanke. Enkel ledet meditasjon. (10)
7.   Samtale i grupper – ut fra spørsmål til samlingens tema. (30)
8.   Avrunding. Korte tilbakemeldinger i plenum. (10)
9.   Framblikk mot neste samling. Informasjon. (5)
       Introduksjon av en enkel øvelse for bruk i tiden fram til neste samling.
10. Liturgisk avslutning. (15)

Spor

Grunntanker

Personlig

Det er et mål at kurset skal lede deltakerne inn i en personlig prosess. Ikke bare diskutere interessante temaer, men i størst mulig grad ta personlig stilling til Jesu kall til disippelskap og hvordan de kan gjøre Korsveis veivisere retningsgivende for sin egen hverdag og livskurs.

Involvering

Samlingene er lagt opp med en veksling mellom undervisning, samtale, bibelles-ning, personlig ettertanke, øvelser og bønn. Vi ønsker at deltakerne skal oppdage disippelskapets gleder og utfordringer, ikke bare få det forklart.

Da–nå–så

Forbildene for disippelskap finner vi i evangeliene. Vår egen vandring skjer i dag. Vi søker sammenhengen mellom da og nå, og følgene denne sammenhengen så kan få. Den Jesus som satte fotspor langs veiene i Galilea, er levende og nær oss i Norge i dag. Hvilke spor setter han i oss? Og hvilke spor setter vi?

Guds rike er nær

Gjennom Jesus Kristus bryter Guds rike fram i verden. Der dette riket brer
seg, skapes frihet og tennes håp. Kurset ønsker å åpne våre øyne for denne realiteten, slik at også vi kan bli med i Guds store bevegelse. Vi vil ikke så mye fokusere på hva disipler bør eller ikke bør gjøre, men i stedet åpne våre øyne for det Gud allerede gjør så vi kan følge Guds eksempel. For Guds rike er nær.

Fellesskap

Jesu undervisning skjedde i et fellesskap, disippelfellesskapet. På samme måte er fellesskapet en viktig del av kurset. Gjennom samtale, bønn, måltid og bibellesning inkarneres Kristus i fellesskapet, og vi øves i å gjenkjenne Kristus i andre og i oss selv.

2012-02-05T07:46:00.001-08:00

Det er faktisk ingenting du kan gjøre, verken av gode eller dårlige gjerninger, for å fortjene å kalle deg "kristen". Det er en oppfatning veldig mange har misforstått. Det handler faktisk ikke om hva VI GJØR i det hele tatt! Alt handler om hva Jesus allerede har gjort, fordi vi ikke strekker til i oss selv.
Så de som sier at kristne tror de er så mye bedre enn alle andre, har misforstått helt. Kristne har tvert imot innsett at de ikke er gode nok, og at de derfor trenger Jesus. Når et menneske kommer til tro på Jesus, stiller han seg i ditt sted. Hans liv helt uten noe galt, blir også ditt liv. Så når Gud skal dømme, ser han ikke lenger på dine gjerninger, verken gode eller dårlige. Han ser kun på dette ene: om Jesus står i ditt sted, eller om du er din egen herre. Har du valgt å stå alene, må du også stå ansvarlig for de valg du har tatt, -både gode og dårlige. -håper det var oppklarende for noen av dere :)

2012-02-04T09:39:00.000-08:00

Livet er kort. Bruker du tiden din på det som virkelig betyr noe? Det som har evig verdi? Eller går dagene med til aktiviteter som ikke tjener annet enn ditt eget ego?

Søndagens bibeltekst snakker om såmannen som sådde på ulik grunn. På steingrunn, blant tornebusker... Mye av kornet som ble sådd, vokste aldri opp. Men selv om såmannen, som er et bilde på Gud, visste at flere av så-stedene var på vanskelige vekst-vilkår, så valgte han allikevel å så der. I tilfelle noen av dem ville vokse opp.

Vi som er kristne, kan være med å bedre vekstvilkårene for disse frøene som Gud sår i livene våre. Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om å gjøre mer. Men om å gjøre mindre, og bruke mer tid på det som virkelig betyr noe. Å prioritere gudstjenesten hver søndag. Å prioritere tid sammen med familie og venner. Bruke tid på å bruke de ressursene Gud har utrustet oss med, og bruke dem til å tjene Ham, og våre medmennesker. Bruke tid på å være stille i bønn... og lese, meditere, over Ordet. Så vil Gud gi vekst. Det har han lovet.

Hva er den ene tingen i livet ditt, du kan slutte med, som ikke har evig verdi?

Hva er den ene tingen i livet ditt, du kan begynne med, som har evig verdi?

Trenger du inspirasjon, så inneholder bibelen mye av det :) Alle gudstjenestene som holdes i landet vårt i morgen, vil helt sikkert kunne inspirere deg også!

Lykke til! :)

2012-02-01T05:36:00.001-08:00

I dag vil jeg anbefale en link til dere! Sjekk ut http://www.byggenkirke.no/

2012-01-31T00:51:00.001-08:00

Folkens; ikke glem å gi småfuglene mat nå i kulden! De overlever ikke uten at vi gir dem mat nå gjennom vintermånedene!

2012-01-29T12:56:00.001-08:00

Da Peter hadde tabbet seg lodrett ut i sitt forhold til Jesus (selv etter å hatt de beste hensikter på forhånd), møtte ikke Jesus han med kritikk, skepsis.. Jesus ignorerte han ikke, han oppførte seg ikke som om noe nå skilte dem i deres vennskap. Nei, Jesus spurte Peter: Elsker du meg?
Det er DET som betyr noe for Jesus! At vi elsker Han :) For Han vet så godt at vi, til tross for de beste hensikter, presterer å tråkke i salaten innimellom. Men Jesus bryr seg mer om at vi elsker Han, enn at vi gjør alt rett hele tiden.
Han vet vi bare er mennesker, at vi er disipler som ennå er i lære :) Og flottere læremester enn Han kjenner ikke JEG til vertfall! :)

2012-01-27T05:34:00.000-08:00

http://www.xxl.no/hjemmetrening/trimapparater/spinningsykkel-trimsykkel/spin-three-11-12-spinningsykkel-1074562

Klikk på linken, så ser dere spinningsykkelen jeg sparer til :):) Klarer jeg ikke komme meg på treningssenteret, så får jeg lage mitt eget treningssenter i leiligheten ;) Trenger kun en god spinningsykkel =D

Gud er ikke død!! Det kan jeg skrive under på!! :D

2012-01-22T12:04:00.001-08:00

2012-01-22T08:05:00.001-08:00

Noen ganger tillater Gud at vi går gjennom tøffe perioder i livet, slik at vi forstår at det er HAN vi trenger, og ikke våre egne løsninger. Ta meg for eksempel. Jeg var preget av flink -pike -syndromet. Og stolte mye mer på min egen flinkhet, enn på Gud. Men etter år med depresjoner, angst, og flere fallgruver enn jeg har tall på... Hvor min egen flinkhet kom til kort.. Så har jeg lært at den eneste jeg kan stole på, det er Gud. Han har kontroll, men det har ikke jeg. I hodet kan vi lett legge all vår tillit hos Gud, men ofte må det stor motgang til for at kropp, sjel og hjerte skal følge med!

Show i kirka?

2012-01-22T04:38:00.000-08:00

Det er fellesmøter her i Egersund denne helgen. Jeg var på møte på fredag. Og så klokken sju på lørdagskveld. Så, klokken ti, på lørdagskveld, var det tid for ungdomsmøte. Det skilte seg ut fra de andre møtene. Mye lyd, lys, røyk, effekter... Band.. Ungdom som stod på scenen med lukkede øyne, og strakte hendene mot himmelen. Pastoren fra en av menighetene gikk opp på scenen og ba til Gud, og det hørtes så flott ut. Så proft. Han utfordret ungdommene i salen til å delta i lovsangen, delta i det som skjedde. Det nyttet ikke å lene seg tilbake i stolen, da ville du ikke oppleve noe.

Først gikk den ene kameraten min ut av salen, ut av menigheten, bort fra møtet. På trass, sank jeg langt bak i stolen min. Men så måtte vi stå under lovsangen. Og jeg kjente en sterk motstand mot alt dette fancy opplegget. Støy. Jeg husker fra pensum på hjelpepleien at vi hadde om det. Om hvordan støy kan hindre kommunikasjonen, og hindre at budskapet kommer fram til mottaker. Det hele var så fancy, at jeg tok meg selv i å undre på hva som satt igjen hos ungdommene. Var det Jesus de møtte der i møtesalen, eller var det et show?

Jeg leste et intervju med Rudi Myntevik her i uken... Han skrev at han var så lei av alle "småkongene" rundt forbi i menighetene. De få enkeltpersonene som blir så opphøyd på scenen. Selv om de peker på Jesus, så har de en egen måte å oppføre seg på, snakke på, be på, bevege seg på under lovsang. Rudi sa også at han var lei av all "musikken i moll", som skal få fram følelser hos folkene i salen. Han kunne rett og slett klare seg uten alt det "fancy" opplegget.

Og i går, da jeg stod på ungdomsmøtet, tenkte jeg på disse ordene til Rudi. Og så fikk jeg rett og slett nok. Selv om jeg hadde lyst å høre talen til Geir Gundersen, så orket jeg ikke være en del av det møtet lenger. Så fem-ti minutter etter at kameraten min forlot lokalet, gjorde jeg det samme.

La meg få det klart; jeg dømmer ingen. Og jeg vet at dette er mennesker som elsker Gud, og ønsker å tjene han.

MEN; når begynte evangeliet å handle om å lage show? Vi kristne har modernisert gudstjenestene våre så mye, at jeg begynner å bli bekymret for om det blir "støy i kommunikasjonen". For i alt det profesjonelle, så forsvinner det personlige. Det nære, sårbare, ekte. Det menneskelige.
Har vi virkelig blitt så preget av samfunnet rundt oss, at vi tar på oss en maske når vi går på møte? En maske av vellykkethet? Alt skal være så bra.
Men jeg undrer meg.. Hvorfor kommer folk til kirken? Fordi vi har det kuleste showet? Den beste teknikken? Det proffeste bandet, med de folkene som virkelig ser åndelige ut?
Hvis vi fjernet det tekniske, fjernet instrumentene, fjernet lyd, lys, røyk.. Tok av oss den åndelige masken som gjør at bønn, lovsang og forkynnelse, - ja, ned til det å håndhilse på hverandre... at det tilgjorte faller bort.
At vi står igjen, nakne.. Som dem vi er... Tørr vi det? Tørr vi å være så sårbare, at vi legger gudstjenesten i Guds hender, og stoler på at han kan skape noe utav ingenting annet enn våre villige hjerter?
Kan vi slutte å forkynne i tema, og heller få høre fra Guds ord? For det er faktisk bibelen som er aktuell for oss alle. Forkynnerens egenproduserte tale om "hvordan leve som kristen" "hvordan bygge menighet i 2012"... det er nettopp det. forkynnerens egne ord. Og de når bare noen få.

Kan vi være så snill å kutte ut glorifiseringen av menigheten, og innse at det faktisk ikke handler om menigheten, men om Jesus? Det er JESUS vi skal gi til folk, ikke menigheten! Det har jo blitt et salgs-show! Vi selger menigheten vår til verden... Og bruker alle triks i boka for å lokke folk til å komme...

Ja, jeg vet vi synger om Jesus, til Jesus, snakker om Jesus, ber til Jesus.. Men vi er så opptatt av innpakningen, at gaven forsvinner i alt gavepapiret, i alt glitteret...

2012-01-18T02:52:00.001-08:00

Tanker skaper følelser, følelser skaper handling, handling skaper vaner. Endrer du tankene, endrer du følelsene. Endrer du følelsene, endrer du handlingene, som igjen gir nye vaner :)

2012-01-07T18:07:00.000-08:00

Noen konklusjoner nå i nattetimene:

*Lovsang passer ikke for meg

*De menneskene som er verdt å bruke tid med, er dem som tørr å være gode, snille... De som ikke ler av den som står alene, når alle de andre ler. Den som ser den som de andre ignorerer. De som har respekt for ALLE, også dem som skiller seg ut fra mengden. De menneskene som tørr å vise godhet mot de som faller utenfor, de er som diamanter blant steiner...

*Musikk kan si mer enn tusen ord

*Du kan mene og føle så mye du vil, men hvis du ikke viser det ved å ta et valg, og handle på det, så er det ingenting verdt, og verden vil aldri få vite hva du gjemte i ditt hjerte

*Tørr å elske, for i morgen kan det være for sent

*Du har alltid et valg.... Har du tatt ditt valg?

Apostlenes gjerninger på èn uke! :)

2012-01-03T15:55:00.000-08:00

Har du, som meg, et nyttårsforsett om å lese mer i bibelen? Da har jeg et tips til deg:

Les 4 kapitler i apostlenes gjerninger hver dag i en uke, så kommer du faktisk gjennom den boka :)

Det er ikke vanskelig i det hele tatt, - fire kapitler til dagen klarer vi :)

Og du? Jeg anbefaler deg å ta i bruk den nye oversettelsen :) Kjøp den i nærmeste bokhandel, -og i mellomtiden kan du jo lese på www.bibelen.no :)

(Hvorfor du skal lese mer i bibelen? Fordi det er Guds ord! Det er levende. Johannes skriver faktisk at Jesus ER ordet! Du aner ikke hvordan det å lese i bibelen oftere, kan forandre livet ditt. Og menneskene rundt deg. Faktisk. Go for it :)

Måtte dere alle finne Ham som sier: Lean on me! i 2012!

2011-12-31T09:00:00.001-08:00

Ser du henne før det er for seint?

2011-12-30T15:19:00.001-08:00

Siljes tankeslott

Ektemann søkes!!!

Med vinger til å fly

Det enkle er ofte det beste..

Korsvei-kurset Spor: Intro

Spor

Å følge Jesus i vår tidEt Korsvei-kurs

Hva?

Hvem?

Spor

Kort overblikk over kurset

6 samlinger

Fast rytme for hver samling

Spor

Grunntanker

Personlig

Involvering

Da–nå–så

Guds rike er nær

Fellesskap

Gud er ikke død!! Det kan jeg skrive under på!! :D

Show i kirka?

Apostlenes gjerninger på èn uke! :)

Måtte dere alle finne Ham som sier: Lean on me! i 2012!

Ser du henne før det er for seint?

Å følge Jesus i vår tid
Et Korsvei-kurs